Steder i Aure
Aure kirke - Kirkevoren - Aurelånna - Mølnerstua - Bergfall - Berøya - Bjørnholmen - Bjøringen - Bårdset - Dromnes- Eidestranda - Eineset - Ertvågen - Foldfjorden - Giset - Gresset - Hamna - Haugen - Husfest - Jøssøya - Kjørsvik-
bugen - Klaksvika - Lesund - Lurvika - støttepunkt Melland - Mjosundet - Nersetra - Ormset - Sagvågen - Skiphamna - Stavnes - Stemshaug - Tevika - Todalen - Torset - Valen - Vihals - Vik - Vinsternes - Vågosen/Arasvika - Årvågsfjorden - Aalmo
Aure kirke:
Aure kirke var sannsynligvis av de første kirkestedene i Landet. I Snorre står det at trønderne for tusen år siden dro til Møre og brente tre kirker. Aurekirka kan ha vært en av kirkene som ble brent.
Maria-kirka på Aure var kjent i tidlig middelalder, nevnt i 1430-åra.(St.Maria Kirkja a Aurum). Stavkirken, som ble revet i 1725, ble erstattet av en kors -kirke. Denne kirken brann ned etter et lynnedslag i 1923. Korskirken hadde 750 sitteplasser. Dette tyder på at et stort omland soknet til kirken.
Året etter brannen stod en ny kirke ferdig. Dagens kirke er den største tre -kirkn i Møre og Romsdal, og har plass til ca.800 personer. I dagens kirke står et alterskåp fra middelalderen.
Kirkevoren:
(“Aurevoren”, Kjerkvoren”, “Prestvoren”)
Hit kom båtene som skulle til kirken. Voren er nevnt i siste del av 1700-tallet. Voren er sannsynligvis blitt noe endret opp gjennom tidene, og var sannsynligvis bygd av tre , påler og stein , før den ble som i dag.
Voren ble også benyttet ved utskiping av trelast fra sagbruket i Aureelva.
En lys stein i voren ble kalla Liksteinen. Her ble likkister som kom med båt satt ned.
Aurelånna:
Prestgardslånna er en fredet bygning i kommunens eie. Prosten Peter Thams Buscmann bygde lånna i 1830-32 som hovedbygning på prestgården.
Aure kai ( Smibekken , Baistranda):
Området langs vegen ned til Aure kai kallast Baistranda. Her stod et badehus. Stranda var også utskipingsplass for tømmer fra Aurdalen og Berg. Aure S-lag vart bygd på Baistranda i 1902.
Smibekken:
Smibekken rant langs Aurdalsvegen og ut i sjøen i Baistranda. Navnet kommer fra en smie som låg ved bekken. En stenbru gikk over bekken i det som kalles Smibekkrysset. Smibekken var også vannforsyning til husene som låg langs bekken.
Mølnarstua (Møllerstua):
Beliggende i området mellom Aure kirke og Aure gamle prestegård på den ene sida og Aureelva med "Møller'n", hele sentrums badested, på den andre.
Tidligere var det en Mølle i tilknytning til fossen, derav navnet Møllerstua. Den nåværende bygningen har imidlertid aldri huset noen møller, men har arvet navnet etter den opprinnelige Møllerstua som lå her.
Huset er bygd omkring 1910 - 15, og er idag regulert som bevaring / spesial -område og kulturlandskap.
(historikk: Magne Ferstad)
Bergfall
Bergfall var "offisersgard".
Den første offiseren som slo seg ned her var løytnant Jakob Hei. Andre offiserer som bodde her var Busch, Kreiberg, kaptein Kofoed, og Jørgen Foss fra 1720 og frem til sin død i 1744.
Berøya
Første bosettingen på øya er ikke tidfestet.
Berøya låg rett ved skipsleia og også ved innseilingen til fjorder og sund i Aure. Berøya pekte seg ut som et naturlig knutepunkt for samferdsel, og i 1850 - 60 årene var det i perioder stoppested for kystbåtene her.
Bjøringen
Bjøringen er en gammel brattlendt gård i Aursundet. I eldre tider var her sagbruk og kvern, laksevarp, og sannsynligvis sted for landnotsteng.
Gardstun med to våningshus vegg i vegg var mer vanlig til ut på 1920-tallet.
Den eldste kjente bonden på Bjøringen ht Lars (Lauritz) - i tiden 1590 - 1610.
Skolelokalet for Aursundet låg også på Bjøringen, og er i dag grendahus for områdene rundt.
Bjørnholmen:
(Bjørnholmen/Skredderholmen).
Bjørnholmen ligger vest for Ruøya, i innløpet til Aursundet. På begynnelsen av 1800-tallet var det to bruk på holmen. Fra 1870 - årene ble det bygd båter her. Storstilt fisketørking ble igangsatt fr 1890.
På slutten av 1700-tallet svømte en bjørn over til holmen fra Barlaupen og overvintret. Neste vår tok den for seg av sauene på holmen, og måtte bøte med livet.
Bjørnehiet kan ses også i dag.
Bårdset
Ble regnet som en god skoggård fra gammelt av, og med gode vilkår for sagbruksdrift.
Eldste skriftlige kilde for "Bårset" er skipsskattlista fra 1559. Der står "Niels paa Borset" oppført. Sagbruksnæringen blomstret i Foldfjorden i årene 1620 - 60, og en Lars Bårdset ble i 1653 skatteskriven som "sagmeister".
Dromnes:
Dromnes på Nordlandet - ved Kjørsvikbugen og Tjeldbergodden.
Ved Dromnes og Tjeldbergodden ligger mange gravrøyser frå bronsealderen.
Dromnes er sannsynligvis den eldste gården i dette området, og kan ha strukket seg over hele den nordvestlige delen av halvøya mellom fylkesgrensa og Årvågsfjorden (eldre jernalder). Dromnes er et av de få gårdsnavn som er omtalt i eldre soge (“Farmannu sagur“).
Dromnes ble etter hvert oppdelt i flere bruk. I 1801 bodde det 29 mennesker på 3 bruk. I 1855 - 41 på 4 bruk. I 1875 - 44 på 7 bruk, og i 1900 - 60 menneskerpå 11 bruk.
Eidestranda:
Ligger på fastlandet, ca 5 km nord for Aure sentrum.
Stedet har i dag fiskemottak, gjestehavn, utleie av rom og båter, og avholder hvert år i slutten av juli båtfestival under Aureveka.
Gården Eidet ble utpekt som kappelansgård i 1650, og Lars Krabbe tok bopel der i 1657. I 1843 kjøpte Katarina Pedersdotter gården for 500 spesidaler. På gården er det gjort funn fra vikingetida, og en spydspiss fra yngre steinalder.
Eines
Eines er G.nr 13.
Ola Eines jr. reiste til Amerika i 1881, og kom tilbake i 1886. Han hadde da satt seg (ennå mer enn tidligere) inn i "lækjarkunsten", og begynte å yte "legehjelp". Han ble etter hvert nærmest en bygde -doktor.
Ertvågen:
Ertvågen ligger på Ertvågsøya.
Ertvågen er en av de eldste gårdsbosettingene i Aure (eldre jernalder). Ertvågen er nevnt på 1500-tallet.
Gården var gammelt klostergods, og senere krongods.
Det er gjort gravrøysfunn her fra yngre steinalder, og dessuten funn fra vikingetida. Det skal ha stått en bautastein på gården (eldre jernalder). Det er også gjort funn på Lindåsneset i samme området.
Det var sagdrift her fra tidlig på 1600-tallet. Innbyggertallet var 51 mennesker i 1801.
Foldfjorden:
På Ertvågsøya.
Folketall ytre Foldfjorden i 1801 - 140 personer, indre Foldfjorden - 147 personer, og Vinsternes - 49 personer.
Fjorden Foldfjorden er ca.7 km lang, og er delt av to strømmer.
Ytre strøm:
Ca.80 m lang,ca.18 m bred.I 1914 ble den utgravd til ca 2 m dybde på lavvann. Indre strøm: Ca.150 m lang, og ca.25 m bred.
I 1891 søkte grunneierne rundt Foldfjorden om utgraving av Fold-strømmene til større dybde :
“ Øvre - og nedre Foldstraum i Aure kommune - En farled til besvær - Distriktet er dels land-dels Sjødistrikt, ligesom hele Herredet der ikke lenger er noe velstående Herred, det har gaaet betydelig tilbage siden Fiskeriene i mange Aar har slået fejl. Foldfjorden er det fattigste strøg i Aure hvilket de Hinderlige Strømme antages at være hovedgrunnen til.”
Giset
Giset har gnr. 4 i Aure og er en gård på østsiden av Ertvågsøya i Aure kommune. Gården ligger ved det såkalte Gisetsvaet ved nordenden av Mjosundet og grenser til Setervika (gnr. 3, bnr. 2) og Klaksvika (gnr. 3 bnr. 1) i nord og Sundsbøen i sør. Gardsnavnet "Giset" finner en i jordboka til Aslak Bolt fra 1430-årene.
Gisetbekken ble brukt til kverndrift på 1600-tallet Trolig var Giset - gården også en tid enkesete for prestene i Aure.
Presten Buschmann overtok gården i 1837, og oppførte nye bygninger i 1850-årene. Han bygde hovedbygning, kårstur, borgstue, to stabbur, vedskott, fjøs, eldhus, brygg og naust, smie og grishus. Lensmann Angel Landmark åtte også garden en tid. Ola O.Eines tok over Giset i 1906.
Gresset
Gresset navnet - "grjot" = stein, "setr" = fast bosted - navnet betyr da "den steinete bustaden".
Gresset har sannsynligvis Aure gården som "modergård" Gresset gård hørte til skog-gårdene i Aure. Gårdsnavnet finn en alt frå 1430-årene i Aslak Bolts jordebok. Der skrives gårdsnavnet "Griotsætre"
Fra 1520 finner en navnet "Syord paa Grødsetr" ( Syord = Sigurd / Sjur / Sivert)
Hamna:
(Borgerleiet Havn).
Hamna ligger på Ruøya.
Hamna var et sentralt handelssted fra tidlig 1700-tall til ca. 1830. Første handlesmannen kom til Hamna på 1700-tallet. Det ble drevet vertshus og kremmerhandel frem til 1829.
Caspar Kahrs Lossius kom til Hamna i 1823, og var butikkbestyrer hos handelsmann Wigdahl. Han kjøper Lurvikgården i 1824, og har planer om å gjøre Lurvika til handelssted. I 1826 får han løyve til å drive vertshus og kremmerhandel på borgerleiet Hamna, men i 1828 flytta han gjestgiveriet og landhandelen til Lurvika.
Hus ble revet i Hamna og flytta ti lLurvika.
I dag er det bare noen få tufter igjen i Hamna.
Haugen
"Uggelsteinen"
Like ved Haugen ligger "Uggelsteinen" - et bratt og høyt berg som resier seg fra sjøen. Det er ikke utenkelig at det kan ha vært en "bygdeborg" for området . (da helst fra folkevandringstiden)
Husfest:
Husfest er et gammelt småbruk på Ertvågsøya. Stedet har alltid vært vegløst.
Husfest var først en del av gården Ånes. John (Husfest) slo seg ned her i 1640, og stedet har siden vært bebodd frem til 1990-tallet. Siste beboer - Ane Husfest - ble født i 1911.Hun bodde alene på bruket etter at foreldrene døde i 1960.
På Husfest bodde det 7 personer i 1801.
Ane Husfest var frisk og rask helt til de siste årene hun levde. Hun hadde ikke sansen for de helt moderne tingene, og rodde fra Husfesta og til Åneset når hun skulle handle.
Fra Åneset tok hun bussen til butikken i Mjosundet eller i Foldfjorden (Kari Vik opplyser at hun flere ganger hjalp Ane med å bære varer ut til Husfesta).
Kjøpmannen i Lurvika - Dagfinn Lervik - klarte til slutt å selge en Suzuki påhengsmotor til henne, men salgsgleden ble kortvarig. Etter en tid kom Ane tilbake til handelsmannen med motoren. Hun hadde problemer med å få startet den - og, som hun sa - det er lettere å ro uten påhengsmotor enn med påhengsmotor.
Jøssøya
I sølvskattmanntalet fra 1520 er det nevnt en "Jens paa Jensøen". Han blir regnet som bureiser her, og navnefar for øya tidlig på 1500-tallet. Det var en tid to bruk på øya, og først på 1700-tallet ble det ett bruk.
Kjørsvikbugen:
Kjørsvikbugen ligger på Nordlandet - tettsted ved metanolfabrikken på Tjeldbergodden.
Fra 1600-tallet var Kjørsviksaga en av de sagene med størst tradisjon i Aure.
Hamnvika var handelssted fra ca.1880. Sagbruksdrift ble igangsatt av Schøller i 1620-åra. Av sagbruk i Aure, var bare Vinsternessaga og Engesaga større. Hollenderskuter ankra opp i Kjørsvikbugen mens de ventet på last.
Det ble bygd veg fra Kjørsvikbugen til Vikan på 1800-tallet.
Klaksvika
Klakksvik har g.nr. 3
Navnet Klakksvika - gammelnorsk "klakkr" betyr klump / klatt / haug. Sammenskrivingen Klakk(s) og vik er sjelden, og finnes visstnok bare i Aure, ja og så på Færøyene.
Klakksvik dukker opp som gårdsnavn på begynnelsen av 1600-tallet.
Lesund:
Lesund gård var en av de eldste gårdsbosettingene i Aure (eldre jernalder), og strakte seg sannsynligvis over hele Lesundhalvøya og Gridsvågøya. Lesund var modergård(opprinnelsesgård) både for Åkvik,Melland og Kalland.
På Lesund er det i 1657: 5 hester, 26 storfe, 11 geiter.
Åkvik var handelssted fra 1870-tallet. Lesund hadde et folketall på 26 i 1801,og i 1875 bodde det 68 personer her(fordelt på 10 husstander)
Lurvika:
(Laurvigen)
Butikksjefen i Hamna kjøper Lurvikgården i 1824. Lurvika blir den første menslagården som blir solgt i Aure.
Kjøperen - Caspar Kahrs Lossius har planer om å gjøre Lurvika om til handelssted. Han får løyve i 1828 til å flytte gjestgiverstedet og landhandelen fra Hamna til Lurvika. Hovedbygningene i Lurvika var ferdige i 1831, og i tillegg ble hus i Hamna flyttet dit. Ennå et hus ble flyttet fra Giset til Lurvikgården i 1864.
Lurvika tok over som tingsted i 1838.
Lurvikgården ble solgt til brorsønnen Marcus Hegge Lossius i 1850. Skysstasjonen ble flyttet fra Klaksvika til Lurvika, og bakermester Johs Lockwood fra Kristiansund startet bakeri. Poståpneri, landhandel og gjestgiveri ble nå drevet i Lurvika.
Sist på 1870-tallet var det 23 bygninger i Lurvika.
I 1864 bodde det fast 55 personer her, og i 1885 var det 63 faste beoere.
Lurvika hadde også dampskipsekspedisjon, og en tid var her også stoppested for ferga Aure - Ånes. Lurvika var fra midten av 1800-tallet et sosialt, økonomisk og administrativet senter i Aure.
Lurvikdammen : Første kraftverket i Aure ble bygd her.
Melland:
Melland ligger på Skardsøya.
Gården er nevnt før 1500-tallet, og var delvis krongods - i eie av proster og kjøpmenn, frem til 1700-tallet.
På “Vetta-heia” mellom Melland og Skipnes har det stått en av vardene som Håkon den Gode lot bygge.
I 1855 bodde det 33 mennesker på Melland.
Finset er nabogård til Melland, og Melland var sannsynligvis modergården.
Støttepunkt Melland:
“Stutzpunkt Melland”
Tysk festningsverk fra 2.verdenskrig ligger på gården Finset.
Jernbane ble bygd fra Drageidet og frem til festnings -anleggene. Anlegget hadde 8 kanonstillinger, samt luftvernstillinger. Av bygninger som anlegget hadde: lasarett, soldatheim, fabgeleir, badehus, bunkerser, strømaggregat ,mv.
Mjosundet:
Mjosundet ligger på Ertvågsøya.
Her holder dagens båtbyggere i Aure til.Mjosundet Båt og Hydraulikk (19..) , og Sletta Båtbyggeri (1947).
En tid var det 4 båtbyggere i Mjosundet.
Stedet har i dag gjestehavn.
Nersetra
-er idag restaurert og brukes av Turistforeningen som en av hyttene på Fjordruta.
Fjordruta er et rutenett av turisthytter som ble startet i 1994 av Kristiansund og Nordmøre Turisttforening.
Ruta starter på Tømmervåg på Tustna,(Trollstua - på sørvestsiden av Bjønnavatnet) går over til Stabblandet (Gullsteinvollen i Gullsteindalen), over Ertvågsøya (Imarbu og Nersetra) og til fastlandet ved Aure. Videre går ruten på nordsiden av Vinjefjorden (Storfiskhytta mellom Blomlia og Storlivatnet),og til Vinjøra (Sollia - på nordsiden av Vinjefjorden). Ruten avsluttes på Halsa (Jutulbu).
Fjordruta består av 11 -(snart 12) turisthytter.
Fra Tømmervågen:
Trollstua - Gullsteinvollen - Imarbu - Nersetra - (Rovangen) - Storfiskhytta - Sollia - Storlisetra - Grytbakksetra - Hardbakkhytta - Tverrlihytta og Jutulbu.
Ormset
Ormset er G.nr. 31, og var to bruk i 1623. Både Ormset og Gresset er sannsynligvis "avleggere" fra gården Aure.
Folketellingen 1865 viser: 45 personer / 6 bosteder. (18 av de 45 personene var født utenfor Aure -- 9 fra Hemne, 3 fra Rennebu, 2 fra Orkdal, 1 fra Vågå, 1 fra Oppdal, 1 fra Rindal og 1 fra Surnadal)
Sagvågen:
Sagvågen ligger på Ertvågsøya (Foldfjorden). Her var lokalt kraftverk med vann fra Vinsternesvannet.
Sagbruk og kassefabrikk...
Skiphamna:
Ligger på Ruøya.
På 1600-tallet var Skiphamnbukta ankringsplass for hollandske seilskuter som hentet trelast i Aure.
Det er sannsynlig at det var bygninger på land som betjente seilskutene.
Stavnes (Stamnes)
Navnet ble skrevet "Stangnes" den eldste tiden. Det dukker opp i skriftlige kilder på 1600-tallet.
Stavnes er er en av de få gårdene i Aure som ikke har blitt oppdelt i flere mindre bruk
Stemshaug:
Stemshauggården er nevnt på 1500-tallet (“Stenrehuo”). Gården hørte til Elgseter kloster, og Stemshaug ble etter hvert et bygdesenter med mange bosettinger.
I 1865 bodde det her 17 personer. I 1875 - 29 personer, og i 1900 - 42 personer.
Stemshaug ble valgt til kirkested for Stemshaug herred, som ble utskilt fra Aure i 1914
Stemshaug herred ble delt opp i 6 skolekretser, som hver bygde skoler (1922 - 36).
Første skolestua i Stemshaug ble for øvrig bygd på Bakk i 1889 (På Vikan ble det bygd skole i 1900).
I Stemshaug herred var det en tid fire poståpneri - Stemshaug, Vihals, Rognan og Kjørsvikbugen.
Det ble startet landhandel på Stemshaug i 1895 (tidligere var det en tid fra 1867 landhandel fra et stabbur på Fævelen(Årvågsfjorden), på Storøya i 1871 til 1888, og på Vihals fra 1888 Årvågsfjorden posthus (Stemshaug) ble åpnet i 1898, og her ble det også rutebåtekspedisjon fra ca.1900 (uten kai, med føringsbåt).
Tidligere rutebåtekspedisjon på Storøya (fra1870-åra) ble flyttet til Vihalsen i 1888.
I 1920 ble Stemshaug Samvirkelag åpnet ( overtok den tidligere landhandelen). Nytt hus til S-laget ble bygd i 1957, og fergekai ble åpnet på 1960-tallet.
Stemshaug og Aure ble slått sammen til en kommune i ... 
Stemshaug kirke:
Stemshaug kirke er bygd i 1908 som en basilika i reisverk med 300 sitteplasser.
Kirken ble bygd i dragestil, og arkitekter var H.J. Sparre og Tellesbo, byggmester var Lars Mogstad.
Tegningene til kirken var opprinnelig laget for Sæle kirke i Sogn, innviet i 1903. Vestfasaden var kledd med blikkplater.
i 1958 ble kirken pusset opp innvendig og fikk utsmykking ved kunstmåler (og organist) Olav Halse.
Tevika:
Tevika ligger ca 1 km fra Aure sentrum - inn Aursundet. På Matneset ble det funnet to gravrøyser (jernalder).
Aure var sannsynligvis modergården til Tevika.
Klokkergården låg i Tevika siden 1600-tallet.
Todalen:
Todalen i Aure ligger lengst øst ( innerst) i kommunen, ca 2 mil fra Aure sentrum. Todal hører med til de eldste gårdsbosettingene i Aure ( eldre jernalder).
På Heimseterstølen er det gjort gravfunn fra vikingetida (kvinne-skjelettgrav).
Det var ferdselsveg fra Todal til Hemne over fjellet.
Todalen og Todalssetra i Bildegalleriet (7 bilder)
Todal - Vik (tingstad/tinglag):
Tinglaga fall sammen med lensmannsdistriktet.
Vik tinglag hadde sine årlige samlinger på gården Todal.
Ting ble holdt i Todal frem til 1838.
Lensmann Peder Larsson Vean var vertskap for tinget frem til 1815.Etter hans død stod kona Sara Matheson Vean for tinglokale frem til 1832, da Peder Hallvardson Todal tok over.
Todalen var i mange år bosted for lensmannen. Fut, skriver, lensmann og lagrettemenn møtte almuen her. Todal hadde poståpneri fra 1887, og var handelssted fra 1873.
Todalen skole ble bygd i 1878.
I 1801 var innbyggertallet i Todal 69.
I tidsrommet 1805 - 25 ble det skutt 49 bjørner i Aure, de fleste ble skutt i Todalen.
Torset
En elv fra fem små vann renner ut i sjøen på Torset, og var utgangspunktet for både sag og kvern på gården.Gården er nevnt alt på 1500-tallet. Torset ble delt i to bruk på 1600-tallet, og fire bruk sent samme århundre.
Folketellingen i 1801: 44 personer fordelt på 6 bosteder.
Folketellingen i 1855: 70 personer .
Valen:
Valen ligger på vestsiden av Ruøya (ved Aursundbrua).
Valen ble bygslet i 1819 av en innflytter fra Orkdal - Svein Endreson. Han ble gift med Andrea Elisabeth Clausen.
Andrea var tingvertinne fra 1840, og senere også poståpner.
Hun drev” pensjonat for finere damer” i Valen.
I 1829 blir hun Aures første jordmor.
Hun gifter seg igjen i 1834 med lensmann Ola Josteinson.
Valen var sete både for bygdeting, post, doktor og handel på denne tiden.
Andrea tok også unge jenter til opplæring i husstell.
Valen var den første husmannsplassen under prestgården som ble selvsetndig bruk (1857).
Vihals:
Vihals ligger på Skardsøya.
Vihals var en tid kommunesenter i Stemshaug,og hadde da både rutebåtanløp,butikk,bibliotek,post og legekontor.
Vihals overtok rutebåtanløp etter at Storøya tapte denne konkurransen på slutten av 1800-tallet.
I dag er her butikk ,blomsterutsalg,frisør og samfunnshus.
Vik:
Vik ligger nesten innerst i Aursundet.
Vik ble tidlig fast tingsted i Aure, og det kan tenkes at det har vært tingsted her fra hedensk tid.
På Vikaneset er det flere gravrøyser og gravanlegg.
Uggelsteinen kan ha vært et borganlegg fra folkevandringstida.
Vinsternes:
Vinsternes gård - G.nr. 94 - er en av de aldste gårdene i Aure.
Her ble det etter hvert en stor sagbruksvirksomhet, og også et bra kvernbruk.
Eiler Schøll tok over Vinsternes på 1600-tallet - sannsynligvis mest på grunn av sagbruk og trelastnær -ingen. Han åtte også Kaldberg sag i Halsa, og var da en av de store på inne trelast på Nordmøre
(i Hollendertiden)
Kristian Bastiansen Stabel i Trondheim overtok sagbruket etter Schøll.
Vågosen / Arasvika:
Arasvikgården er sannsynligvis en av de eldste gårdsbosettingene i Aure (jernalder).
Gården er nevnt på 1300-tallet. “Morten i Aritzwigh” er det første navnet vi finner.
Gården ble etter etter hvert delt i 2 bruk, senere også i mindre bruk. Både kvern og laksevorp hørte til gården.
I 1657 var husdyrholdet : 5 hester, 26 storfe, .. småfe
I 1660-årene flyttet Nordmørsfuten Rasbech til Arasvikgården. Arasvik ble sete for lokalstyringen på Nordmøre.
På 1700-tallet ble det plantet valnøttre her, og det ble også solgt valnøtter herfra.
(Helt opp i våre dager har det stått valnøttre i hagen på Arasvik gård)
På Rasbechs tid var husdyrholdet: 6 hester, 40 storfe, 24 sauer og 20 geiter.
En mulig offerstein fra steinalderen skal ha blitt funnet på Arasvik-gården.
I 1801 bodde det 44 personer i Vågosen / Arasvika. I 1855 bodde det 32 personer her.
Driftsbygningen, bygd på slutten av 1800-tallet, brann ned i 2004.
Det sies at Gjest Bårdsen overnattet på Arasvik gård., og at han skar “bumerket” sitt i et bord før han forsvann. Bårdsen rømte fra vaktene sine under transport fra Trondheim til Kristiansund, og reiste rundt på Nordmøre en tid. Dette må i tilfelle ha vært rundt 1830.
Vågosen:
Handelsted fra 1870-tallet. Det ble bygd veg fra Vågosen til Klaksvika på midten av 1800-tallet.Skysstasjonen som låg til Arasvik ble flyttet til Vågosen.
Vågos skole ble bygd i 1948 - (Vågos og Gjestad skolekrets hørte da til Valsøyfjord)
Åneset
Navnet Ånes kan komme fra "bekk" og "nes" (nes/halvøy), og det renner riktig -nok en bekk ut i sjøen her.
Ånes hørte fra gammelt av til preste -godset i Aure.Navnet på gården - med bruker Lauriz Ånes - finner en tidlig på 1600-tallet. Ånes var da en gård på størrelse med Klakksvik og Sundsby.
I 1855 var Ånes gård bosted for 12 mennesker, fordelt på to hyslyder. Av buskap var der: 1 hest, 9 storfe, 30 sauer, 14 geiter og 1 gris.
A/S Aure Sildolje - og kraftforfabrikk kjøpte tomt på Ånes gård i 1921.
Årvågsfjorden:
Årvågsfjorden /Fevelen ligger innerst i Årvågsfjorden. Fevelen var handelssted fra 1868.
Aalmo
Først nevnt i sølvskattmanntalet i 1520. "Oluf paa Ålmo" er da nevnt, og skulle svare 4 lodd sølv i skatt for jorda han brukte. Ålmo var sannsynligvis bare ett bruk på denne tiden, men alt på slutten av 1500-tallet steg antallet bruk sterkt i dette området.
Mer historikk om Aure kommune:
"Gardtales i Aure (biblioteket)
"Den nye dagen gryr" - Per Eilert Orten
"Tu Aurgjelda" - Aure Historielag
