Your Company

Aure-sentrum-a-2008ok.jpg

Start Aure kommune Mediegalleri Artikler Lenker Kontakt
Aure - historikk Tustna - historikk Steder i Aure Steder på Tustna

Steder på Tustna

Jørgenvåg - Fikkan - Golma - Hals - Kråksundet - Leirvåg - Jørgenvåg -  Ljustad - Ringholmen - Soleim - Solskjeløya -

Bjønnhelleren i Jørgenvåg

Steinalderfunn:

De første funnene i Bjønnhelleren ble gjort i 1918 av Sivert Jørgenvåg.Han fann da deler av menneskekranium, og kjeveben fra elg. Noe senere ble det også funne en barnegrav.​

bjoennhelleren-bilde-a.jpg

Bjønnhelleren ble som slike hellere ofte ble - brukt av sauer og andre husdyr til ly for vind og ver.Det samla seg derfor mye møkk i helleren. I 1918 var det tvangsdyrking i Norge pga førset verdens -krig. Behov for ekstra gjødsel førte til at det ble hentet 15 lass gjødsel fra Bjønnhelleren. I disse lassene ble funnene fra steinalderen gjort.

I 1932 ble det foretatt en utgraving av helleren.Mye av kulturlaget i helleren var intakt, og det ble blant annet funnet en barnegrav fra yngre steinalder ( 2700 - 2350 f.Kr). I graven låg et barn på rundt 6 år, sammen med en beinharpun, en steinøks og en meisel. Kulturlagene i helleren viser at det har vert flere faser med busetting her, over en periode på minst 1000 år i yngre steinalder og bronsealder.

Bjønnahelleren har sannsynligvis vert en bustad, da opphopingen av kulturlag er så stort.

Funnene i helleren er med på å vise at en i slutten av yngre steinalder har begynt med husdyr, og at jakt, fiske og sanking ennå er meget viktig.

Havet stod ca 15 - 18 m høyere ved busettingstiden enn i dag, og helleren var et godt utgangspunikt for busetting i en tid der en drev en kombinasjon av beitebaser jordbruk, sanking, jakt og fiske.

Kilder:

www.digitaltfortalt.no / Ragnar Orten Lie

Fikkan-Tustna-300405b-copy.jpg

Fikkan

Opprinnelig en husmannsplass.

I eldre tider ble det drevet utror etter torsken fra Fikkan. Flere båtlag låg her på vinterstid.

Strøm:

Vindkraftverk ble innkjøpt og montert her i 1934, etter at Anna Martinusdotter kom hjem fra Amerika.

golma-081010b.jpg

Golma

Golma gård: gnr.12

Det er sannsynlig at hele Golma-halvøya opprinnelig var ett gårdsbruk. Golma gård er en av de eldste gårdene på Tustna. Det finnes gravrøyser her fra eldre jernalder.

hals-051109-b.jpg

Hals

Hals, gnr.25, er et av de eldste bostedene på Tustna, og er nevnt i Aslak Bolts jordebok i 1440. Hals var da en av de størtse gårdene.Den opprinnelige gården er nå delt opp i flere enheter.

Kråksundet Notnaust og Sjøbruksmuseum:

ligger i Kråksundet ved Golma på Tustna, og består av et naustmiljø med båter samt et fiskerhjem som er under oppbygging.

kraaksundetr-plakat-a.jpg

Museet består av tre hus - en fiskerstue og to naust. Naustet er fra 1844 og innholder et fullstendig sildenotbruk med gavlspillbåt, gavlnot, garn, nøter og segl, samt ialt rundt 450 gjenstander som gir innblikk i fiskerihistorien på Nordmørskysten.

Det var i Kråksundet den første "moderne" klippfiskproduksjonen i Norge kom i gang. Hollenderen Jappe Ippes fikk i 1691 kongens godkjenning og enerett til å starte med denne produksjonsmetoden.

Leirvåg (Lervåg)

Leirvågen er et nes på øya Tustna, fire kilometer sør for fergetillegget på Tømmervåg . Stedet har mellom 10 og 15 fastboende

Lervåg - gården, gnr.6:

Opprinnelig er Lervåg gård en middelaldergård, omtalt i Skipsskatten 1557-59.

I 1723 er gården beskrevet:

Lettdrevet gård med god jord. Mye kornavling, middlesgod hamning og god setermark.

                                        leirvaag-tustna-050506c-copy.jpg

Jørgenvågen

Den hellige Birgittas kapell er et katolsk kapell viet til St. Birgitta i Jørenvågen på Tustna . Kapellet, er tilknyttet Villa Humaniora / LS Holst–NK Larsens Bureau, ( http://www.nklarsen.no/Birgitta/) og ligger under St. Eystein meinighet i Kristiansund, Kapellet ble innviet av pater Alexandre Semajangwe Polepole den 4. juli 2007. Som altartavle fungerer en ikontavle som fremstiller «Guds Mor med Barn» og som er laget av Solrunn Nes i 2005. Et relikvie av Maria Elisabetta Hesselblad ble gitt til kapellet fra Birgittasøstrene i Roma. Det er plass til ca. tolv stoler inne i kapellet, men etter inspirasjon frå det litle St. Georgskapellet i Neiden er det lagt opp til bruk av området utafor kapelldøra ògså-.Det er messe i kapellet omtrent seks gonger i året.

                                              St_Birgittas_kapell_(Tustna).jpg

                                             This picture was photographed/drawn by Olve Utne

Ljustad

Ljustad er g.nr. 4, og ligger mellom gårdene Hagan og Jørgenvågen. Ljustad er det eneste gårdsnavnet på Tustna som ender på -"stad". Det er antatt at gårder med "stad"-navn har opphav i førkristen tid, gjeren tidsrommet 500 - 900 e.Kr.

Det er også sannsynlig at Hagan, Ljustad og Jørgenvågen opprinnelig har vært en gård.

Fiske har vært en viktig nøring for brukerne på Ljustad opp gjennom tidene - både vinterfise frå Grip, og fiske etter laks med not.

                                        Ljustad-171109a.jpg

Ringholmen

Ringholmen er namnet på to små øyer i Aure kommune på Nordmøre. Begge ligg ved Tustna, den eine ligg like nordom Gautøya, medan den andre ligg om lag tre km lenger sørvest, rett utanfor Tustna.

På Ringholmen har det fra tidlig 1900tall vært drevet fiske -mottak. På den øvrige delen av øya har det vært klippfisk -produksjon

                                        ringholmen-090706a-copy.jpg

Soleim:

Soleim-Tustna-300405e-copy.jpg

Svartedauen:

Under svartedauden sier et segn at så og si alle på Stabblandet døde. Bare i Fjelnesdalen og på Soleim var det overlevende. Ungguten som levde att i Fjelnesdalen klev til fjells og såg etter røk som livstegn fra andre mennesker. Han såg røk i nordvest og følgde røken ned til Soleim, der han fann en ungjente som òg hadde overlevd som det eineste andre mennesket på hele Stabblandet. Disse to flyttet så sammen i Fjelnesdalen og satte bu der.

Solskjeløya:

Solskjeloeya-010310a.jpg

Solskjeløya består av 2 hovedbruk.Det største hovedbruket er Solskjela. Det andre hovedbruket er Solskjærs-Ødegaarden. Solskjærs-Ødegaarden har eksistert før 1350

Under dansketida stavet man Solskjel som Solskjær. Etter danskene forlot landet ble det igjen Solskjel. Det finnes flere gravrøyser fra Bronsealder, både her på Solskjelsøya og på flere holmer like ved Solskjelsøya.

Harald Hårfagre holdt sine to slag her i 862 og 863 e. K.f. De to slagene er dokumentert i Snorres sagaer.

Det var også et slag her under borgerkrigen i 1208.

(kilder: - hjemmesiden til Solskjærs-Ødegaarden-Wikipedia)

Kabelferge:

19. januar 2009 var det offisiell åpning av kabelfergeforbindelsen mellom Tustna og Solskjel. Fergeforbindelsen var en del av samferdselsprosjektet som ble vedtatt i sammenheng med kommune - sammenslåingen av Aure og Tustna kommuner. Fergen drives av det privateide selskapet Tustna kabelferje A/B.

Sagn fra Solskjeløya / Ødegaarden -

det er beskrevet en liten bergknaus nord for våningshuset som Kongsvollen. Det heter i sagnet at det var her Harald Hårfagre sto og talte til sine menn før ett av slagene ved Solskjel.

Kilder:

Wikipedia - segn etter Hallvard Inderberg