Personer og hendelser

Anders (Andersson) Todal - statsarkivar,lokalhistoriker,bygdebokforfatter

Johannes Berven - spelemann,gårdbruker,poståpner,telefonist

Anders (Andersson) Todal

(fødd 12. november 1884 i Aure, død 5. mars 1963 i Trondheim) var skolemann, arkivmann og lokalhistoriker, og statsarkivar i Trondheim 1934-1954. Han var ein markant representant for den sterke Venstre-tradisjonen innen norsk lokalhistorie.

Han var født og oppvoksen i Todalen i Aure kommune. Foreldra var Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal.

På hjemstedet var Anders Todal omgitt av ei miljø sterkt preget av norskdomsidealisme, frahaldssak, skyttervesen og Venstre-politikk.

Etter folkeskole og to framhaldsskolekurs gikk Todal underoffiserskolen i Trondheim 1903-1906. De tre åra der tilsvartel pensumkravene i allmennfag ved middelskolen . Litt seinere gikk Todal toårig lærerskole i Volda (1910-1912). Etter mange år som lærer tok han et års videreutdanning ved Noregs lærerhøgskule på Lade i Trondheim i 1922-1923.

Todals yrkeskarriere:

1906-1908: Ansatt som assistent ved Statsarkivet i Trondheim etter fullført underoffisersskole.

1908-1910: Lensmannsbetjent i Halsa hos morbroren Peder A. Todal.

1911: Sommeren mellom de to åra på lærarskolen tjenestegjorde han som sersjant.

1912-1913: Etter lærerskolen ,lærer ved framhaldsskolen i Lom i Gudbrandsdalen.

1913-1920: Lærer ved Nordmøre Folkehøgskule.

1920-1922: Lærae ved framhaldsskulen i Sunndal.

1923-1925: Etter vidareutdanning ved Lærerhøgskolen, ansatt som overlærer ved Tromsø lærerskole.

1925-1929: Overlærer ved lærerskolen i Nesna.

1929-1932: Styrer på Nordmøre Folkehøgskole,.

932-1934: Overlærae ved lærerskolen i Volda.

1934-1954: Statsarkivar i Trondheim.

Todal - januar 2005

Fra og med folkehøgskoletida drev Todal en ivrig samfunnsengasjert foredragsverksemd på Nordmøre .

Han agiterte for Venstre, for fraholdssaken og målsaken. Dessuten heldthan mange folkeopplysende foredrag om forskjellige emne.

Todal var styremedlem i Noregs Mållag i tiden 1936-1938. og han var initiativtaker til og første formannen for Nordmøre historielag, skipet i mai 1920.

Todal var også styremedlem i Landslaget for bygde- og byhistorie i årene 1934-1941 og årene 1945-1958. Han var aktiv i Trondhjems Historiske Forening.

Fra 1929 sto Todal for undervisning i bygdebokskriving som var et tilbud ved Noregs lærerhøgskole.

Anders Todal gav ut e rekke bøker med lokalhistoriske, institusjons- og organisasjonshistoriske emne, og ei stort antal artikler i lokalhistoriske årsskrift o.l.

Som pensjonist tok Todal for alvor fatt som bygdebokforfatter. Det galdt først og fremst gårds- og slektshistorie for det gamle Aure prestegjeld, dvs. dei tre herredene Aure, Stemshaug og Valsøyfjord. Disse bøkene ble gitt ut i årene 1964-1978, altså etter at han sjølv var gått bort. Todal legger hovudvekten på gårdens historie, og mindre på folka på gården.

Anders Todal døde 5. mars 1963 i Trondheim

Johannes Berven

(1899–1996), mest kjent som Jóanes Trø’n eller Bærven.Han var ei småbruker, telefonist, postopner, smed og spelemann frå Trøa under Innersetra på Tustna.

Johannes Hilmar Gjermundson Berven vart fødd som den yngste av fem sysken den 18. mars 1899. Mora var Anne Marie Eriksdotter Sæter (1858–1925) frå same stad. Faren var Gjermund Gjermundson Berven (1850–1924)

Gardsbruket Trøa var opprinneleg husmannsplass, men vart sjølveigarbruk i 1850.

Johannes tok over Trøa i 1924. Han drev jorda, fisket og arbeidet i smia, og i tillegg tok han over telefonstasjonen etter far sin. I 1945 tok han over postkontoret i bygda , og han drev det til det ble lagt ned i 1971.

Johannes drev bruket til han var over 90 år, og omtrent like lenge drev han både sjø og bærskog. Han døde 13. juli 1996, 97 år gammal.

I omtrent hvert hus i Solåsundet var det fiolin,og mange kunne spille en melodi eller to. Men av spillemenn som kunne dra opp en slått det gikk an å danse etter, var det bare to: Ingvald Glomstad (1898–1988) og Johannes Berven.

Mesteparten av livet spilte Johannes bare etter øret; men i en alder av 90 år lærte han seg noter! Johannes stemte fela svært lågt: Når han spila etter noter, tok han utgangspunkt i at fela var stemt f–c'–g'–d".

Mange av dei som spelar folkemusikk gjer det ikkje rett, mente han — både fordi de ofte bruker feil strøk og fordi de bruker for mye vibrato.

Vals etter Johannes Berven:

Den valsen som no går under namnet «Vals etter Johannes Berven» og som han sjølv berre kalla ën vals er ein fin og melankolsk liten vals som Johannes truleg hadde laga sjølv. Rytmen er typisk for dansespelet hans, med mange underdelingar på tonegjentaking — eller, som han sa det sjølv, kórtte tóna. Eit svært tydeleg eksempel ser vi i andre og tredje takta på siste lina.

(Nedskrevet av Olve Utne søndag den 24. desember 1995)

(This picture was photographed/drawn by Olve Utne)

Polka etter Johannes Berven:

Denne polkaen er vanlig over store deler av Norge.

(Nedskrivet av Olve Utne den 20. februar 1996)

«Salmå hass Berven»,

en pariserpolka etter Johannes Berven

(Nedskrevet av Olve Utne fredag den 29. desember 1995)

Samtidig spelemann med Berven var: Ingvald Glomstad (1898–1988)

Kilder:

Olve Utne

Roaldset, Ottar: Tustna bygdebok