Aure - historikk

Historikk:

Historisk kildemateriale finner en tilbake til 1500-tallet.
Kvad og dikt nedtegnet på 1200-tallet omhandler tiden tilbake til 800-tallet, selv om mesteparten av dette ikke omhandler spesifikt Aure. Før den tid må en basere seg på fornminner.

Nordvestlandet ble isfritt for ca. 14000 år siden. En antar at fangstfolk vandret fra de midt-europeiske (tyske) slettene, og slo seg ned oppover langs Sørlandet og Vestlandet i små grupper. Disse delene av Norge ble først beboelige etter istiden. Folkene flyttet seg etter storviltet, først og fremst reinen, og noe senere ble de sannsynligvis mer bofaste etter hvert som næringsgrunnlaget også kunne komme fra kysten og sjøen.

Steinalderen
En regner steinalderen fra ca. 8000 f.Kr. til ca.1500 f.Kr.
I Aure er det flere spor fra steinalderen, og ytre deler av Aure kan en regne med i Fosna-kulturen. (Fosna-kulturen har sitt utspring fra funn i Kristiansund i begynnelsen av 1900-tallet, og en antar at dette kan være fra den eldste bosettingen i Norge, datert til 7ooo - 8000 år.f.Kr. - funnene ble gjort av lektor Anders Nummedal)

 

Ved Dromnes og Tjeldbergodden er det flere graver fra bronsetida, noe som er verdifull dokumentasjon om en viktig tid ute ved Trondheimsleia. Det er også funnet grav-anlegg fra bronsetida og yngre jernalder på Ulfsnes og Løvik. Løsfunn er blant annet gjort på Ertvågsøya.

Bronsealderen
regner en fra ca.1500 f.Kr. til 500 f.Kr.

Klimaet var varmere og tørrere i bronsealderen enn i dag,og husdyr kunne gå ute om vinteren. Havnivået var 12 - 20 m over dagens havnivå.

 

Husdyra måtte en holde inne om vinteren. Gårdsbosettingene på denne tiden var sannsynligvis gårder som dekte store områder. Det antas at Lesund- gårdsbosettingen på denne tiden dekte hele Lesund-halvøya og hele Gridsvågøya. Likens dekket sannsynligvis Vinsternesgården på Ertvågsøya hele området på denne delen av øya.

Store og rike gravfunn på Nordvestlandet viser at området har vært rikt, og sannsynligvis har det blitt drevet utstrakt handel med Romerriket.

De eldste gårdsbosettingene i Aure er sannsynligvis:
("gamle" Aure kommune)

Todal, Ertvågen, Vinsternes, Arasvik, Våg, Fævelen, Gjela, Ulfsnes, Dromnes og Lesund.

Vikingetiden
er en del av yngre jernalder, og blir regnet fra 800 - 1000.

Innen Aure kommune har sjøen vært den viktigste ferdselsåren opp gjennom tidene, og dette har hatt betydning for hvilke steder som har vokst frem og blitt viktige for sin tidsepoke

Flere av gårdene i Aure blir nevnt på 1300-tallet. Gårder som er nevnt først på 1600-tallet, kan være nyryddinger eller gjenryddinger av ødegårder.

Middelalderen
I senmiddelalderen var det nedgangstider i hele Norge, og flere gårder ble lagt øde.

Gjenryddingen startet på 1500-tallet. Fra 1600-tallet får tømmerdriften (eksporten) stor betydning flere steder i Aure.

Aure (prestegjeld) opplevde en sterk vekst i folketallet på slutten av 1700-tallet.

Det var stor tilflytting ut mot kysten på grunn av dårlige innlandskår, og et rikt fiskeri på kysten.

 Innbyggertall i forskjellige kretser tidlig på 1800tallet:
(i gamle Aure kommune)
Gresset - 38, Vik - 22, Ertvågen - 51, Rottøya - 20, Gjestad - 19, Todal - , Vinsternes - 49, Ålmo - 43, Bårdset - 25, Ormset - 26, Skard - 23, Dromnes - 29, Vean - 27, Melan - 40, Lesund - 26

“Yrkesgrupper” i Aure på 1800 - tallet:
("gamle" Aure kommune
289 Tjenestejenter 198 tjenesteguter 55 husmenn (med jord) 24 håndverkere 73 soldater 23 legdefolk 62 i kår

Forskjellig:
("gamle" Aure kommune)
I Aure ble det skutt 49 bjørner i tidsrommet 1805 til 1825. De fleste ble skutt i Todalen.

Aure kommune - fakta og historikk
Tustna historikk
Steder i Aure
Steder i Tustna